I 1996 ble 75 000 afrikanske barn rammet av polio. Mange millioner vaksinedoser er satt. Afrika ble erklært poliofritt i august, av WHO, etter kolossal innsats fra helsearbeidere, politikere, byråkrater, lokale ledere, religiøse ledere, foreldre, rotarianere. Kompetansen, rutinene og infrastrukturen som er bygget opp kommer til nytte i helsearbeidet generelt, også i COVID-arbeidet.  

Vaksinearbeidet kan være farlig. I Nigeria hadde man store problemer med terrorister. Samarbeid med lokale ledere og med forsvaret bidro til å etablere sikre korridorer. Forsvaret bidro med eget sanitetspersonell. Strategien var "Hit and Run", fort inn, fort ut.

Fordommer og konspirasjonsteorier kan være en utfordring. Et seiglivet rykte var at vaksinen var konstruert for å sterilisere muslimer. Religiøse og lokale ledere, og lokale rotarianere som ofte har tillit i lokalsamfunnet, bidro til å overbevise skeptikerne. Politisk vilje er nødvendig. Nelson Mandela var en viktig person. Han brant for poliosaken og fikk med seg andre statsledere.   

Deler av Afrika er utilgjengelig. Etiopia er et eksempel. Stor befolkning, som er på flyttefot, i øde og vanskelig terreng, på tvers av landegrenser. Vaksinearbeiderne måtte ofte gå til fots i mange timer for å lete opp målgruppene. 

Da er vel alt i orden? Svaret er nei. Det kreves fortsatt ressurser for å holde viruset på avstand. Noen få tilfeller forekommer i midtøsten, som er bare en  flyreise unna. 

Tor Jakob Smeby